Klinisk ortopedisk medisin (OMI) er et klinisk undersøkelses- og behandlingssystem for muskel- og skjelettlidelser. Med informasjon fra sykehistorien og en systematisert undersøkelse er målet å identifisere den spesifikke strukturen som ligger til grunn for pasientens plager, slik at tilstanden kan behandles mest mulig effektivt og målrettet. Fysioterapeuter med videreutdanning i klinisk ortopedisk medisin benytter blant annet mobilisering/manipulasjoner, tverrfriksjoner, trykkbølge og traksjon som tiltak, i tillegg til aktiv behandling gjennom spesifikk trening.
- En inngående forståelse av referert smerte og strukturenes embryonale opprinnelse.
- Kunnskap om funksjonell- og topografisk anatomi.
- Nøyaktig og systematisk opptak av sykehistorie og klinisk undersøkelse.
- Kunnskap om hvordan de forskjellige sykdommene oppstår og utvikles.
Ved første besøk blir det tatt opp en grundig sykehistorie. Undersøker vil blant annet finne ut når og hvordan skaden oppsto, hva som forbedrer eller forverrer plagen, om smerten er lokal eller om den er referert osv. Ved diagnostisering blir sykehistorien vurdert sammen med den kliniske undersøkelsen som består av et visst antall tester, både aktive, passive og isometriske tester for hvert ledd.