Idrettsskade, skade oppstått i forbindelse med idrett. Idrettsskader rammer i hovedsak bevegelsesapparatet, det vil si muskler, sener, ledd og skjelett, og oppstår så vel under trening som i konkurranser. Skadespekteret er forskjellig fra idrettsgren til idrettsgren, og det varierer også med hvilket nivå idretten drives på. Man finner den største skadefrekvensen i lagidretter med kroppskontakt (fotball, håndball, ishockey). I friidrett er det mange strekkskader. Hjerneskader etter støt mot hodet kan oppstå i alle idretter, men risikoen for alvorlige hjerneskader er særlig stor i boksing.
De vanligste idrettsskadene er de såkalte bløtdelsskadene, det vil si skader som rammer de bløte delene av bevegelsesapparatet. Bruddskader forekommer selvsagt både som akutte brudd og som såkalte tretthetsbrudd.
Rent praktisk deles bløtdelsskadene ofte inn i akutte skader og belastningsskader. De best trente utøverne er ofte de som har lavest risiko for å bli skadet. Korrekt teknikk bidrar også til å redusere skadefrekvensen. Det er viktig å øke treningsdosene gradvis og å sørge for god restitusjon etter harde treningsøkter. Bruk av korrekt beskyttelsesutstyr kan også redusere faren for akutte skader.